Om hus og mat

Som jeg nevnte i et blogginlegg for en stund siden, er vi
her nede så råflotte at vi har en egen husjhelp som handler mat for oss på
markedet, lager middag fire dager i uken, vasker huset og (ikke minst) vasker klær.

Lønnen hun skal ha for dette er ikke mer en 500 pesos (som
tilsvarer 75kr!) pr uke. For oss er jo dette veldig lite, men for den jobben
hun gjør ville det visstnok blitt for mye (i forhold til det generelle
lønnsnivået her nede) om vi hadde gitt mer. Lønnen ate Angie, som vi kaller
henne får fra oss er etter det vi blir fortalt et veldig viktig bidrag til
henne, hennes man (som er syk og derfor ikke jobber) og deres syv barn.

I tilleg til at denne sysellsetingen er viktig, skal det
sies at det er veldig deilig at middagen står på bordet når man kommer hjem i
sekstiden, og at man slipper å tenke på husvask og klesvask. Sistnevnte foregår
her enten for hånd eller i en vaske”maskin”
som (i våre øyne) mer er å betrakte som en hjelp til å vaske for hånd. Maskinen
er i grunn bare en dings som snurrer rundt og dermed ”hauser” klærne rundt. Skylling
må gjøres manuelt, og ”oppvriding” gjøres i en separat, dårlig fungerende trommel.

Middagesmaten som Angie lager består av ris, en fiske- eller kjøttrett og grønnsaker. All maten er stekt eller kokt (gjerne litt mer enn
det vi ville gjort i Norge, ikke fordi vi har bedt henne om det pga bakterier
og sånt, men fordi det er sånn de gjør det her nede), men er stort sett veldig
god.

Det vi savner mest her er grovt brød og vanlig pålegg. Det
er ikke mulig å få kjøpt hverken grovt brød (bare noe halvgrovt med sukker)
eller grovt mel her på Marinduque. Vi har imidlertid hvert på en
helsekostbutikk i Manila og hamstret Wasa knekkebrød, grovt mel og
frokostbalnding uten sukker (Nam!). Av det grove melet har vi også prøvd oss på
å hjemmebaking av knekkebrød :)