Et døgn i Sydney

 

Operahuset er et av bildene som brukes for å representere Australia, og det eneste bildet som representerer det urbane Australia. 

Hva tenker du på når du ser for deg Australia?

Er det ikke nettopp kenguru, surfere, lange strender, sol, koala, operahuset i Sydney, Ayers Rock? 

De fleste bilder som brukes i reklame for Australia er naturbaserte med unntak av Sydney. Og vi biter på! Man ser et bilde fra et sted, kommer fram og prøver å kopiere bildet. Dette gjorde at følelsen av å være i Australia ble styrket av å se operahuset.

Denne lunsjen ble spist mens jeg VIRKELIG var i Australia!

Tøff, tøff, sier toget

Perth er en liten storby, den leker helt alene på vestkysten av Australia. Andre lekekamerater av samme størrelse er langt unna, Jakarta er nærmest på andre siden av et stort hav.

Den 17. Juni startet jeg turen for å besøke den nest nærmeste. Toget går hver søndag fra Perth i vintermånedene, og i det jeg gikk på toget innstilte jeg meg på å være fire dager og tre netter på ”The Indian Pacific”. I vogn R var vindusplass nr. 48 spesielt reservert for meg.

Bagasje må sjekkes inn en time før avgang. Et helt flyttelass gjør turen fra boplassen, med buss inn til busstasjonen, ti minutters gange over til den lokale togstasjonen og tre stopp  med lokaltoget, ganske slitsom. Men endelig kunne bagasjen leveres fra seg og den lange turen over det ganske land begynne!

11.55 trillet toget sakte ut av stasjonen, og gjennom stadig mer spredt bebyggelse var farten på toget langt under veienes fartsgrense. Det ble færre og færre hus og flere og flere trær. Bare 20 minutter etter stasjonen ble forlatt kunne man se herr Kenguru hoppe ved siden av sporet.

Landskapet den første dagen var mye preget av store flate partier, gårder og skog. Solnedgangen var flott over store flater dyrka mark, og den røde himmelen sto godt til den rustrøde jorda.

DAG 2:

Setet kan legges ganske langt bak, og det er god plass mellom setene. Allikevel er natta litt oppstykket, det er vanskelig å finne den helt optimale sovestillingen. Jeg våkner opp til soloppgang over Nullarbor. På latin betyr det ”ingen trær”, og navnet passer perfekt til det landskapet som vi nå kjører inn i.

Dette er fra en "spøkelsesby" langs veien. Cook hadde 40 innbyggere i sin storhetstid, men antall innbyggere har sunket til 5 personer.

Toget stopper ved to stasjoner på morgenen for å levere en ukes forsyninger og posten. Den andre stasjonen har et litt ironisk navn, Forrest. På den andre siden av ti-tolv trær kan man se en flystripe, et s tykke asfalt midt i ingenmannsland. Nei forresten, det er feil. Det er to innbyggere i Forrest.

Av dyreliv har jeg hørt om noen flere kenguruer og selv sett en liten hare med egne øyne. Ellers er det små busker og sand så langt øyet kan se på Nullarbor. Og ikke tro det er noen høydeforskjell mellom den ene og den andre busken. Et panneflatt ørkenlandskap så langt øyet kan se og mer til er ganske flott det og!

DAG 3:

Kommer til Adelaide på morgenen, kl. 7.45. Enda en natt med oppstykket søvn er over. Får litt tid i Adelaide, men togstasjonen er litt langt fra sentrum. Går inn mot sentrum til jeg finner en Coles hvor jeg kjøper det som skal bli både frokost, lunsj og middag. Hva skal man ellers gjøre med to rundstykker og fire yoghurt (i tillegg til det jeg allerede hadde)!

Toget går kl 10, og nye passasjerer er på. Igjen får vi vite sikkerhetsinformasjonen og hvordan livet fungerer på toget. Når billetten er sjekket og all informasjonen er gitt prøver jeg meg på togdusjen. Det humper og skumper litt, men hvor deilig er det ikke å kunne dusje på et tog! Det skulle bare mangle etter to netter i et sete. Jeg fikk tipset av noen jeg møtte på en tur: dusj etter et langt stopp! Tipset var godt, for etter et langt stopp er toget ryddet og vasket, og jeg var den første til å begynne med å skitne ut dusjen.

Fra Adelaide beveger vi oss over i McLeod’s Daughters-land. Store, flotte stasjoner (gårder), vindmøller som pumper opp grunnvann, store saueflokker og store, flate enger. Slik holdt det seg i lange tider, og etter hvert gikk dyrket mark over til "Nullarbor II", et ørkenlandskap uten annet en buskvekster. En flott solnedgang farger "Nullabor II" oransje, og i skumringen er det både emu og kenguruer å se.

DAG 4:

Jeg våkner opp til rim på vinduet. Gjennom de små flekkene hvor sola har smeltet bort rimet kan jeg se skog og terreng! Vi er på vei ned fra fjellet og mot endestasjonen Sydney. Overrasket merker jeg at  jeg enda ikke er lei av tog, men hvor deilig er det ikke å se litt skog og ordentlig mengder med trær!

Skogen går over til bebygde områder, man skjønner at man nærmer seg en storby! Kl. 10 skulle vi egentlig vært fremme, men 10.50 glir vi endelig inn på sentralstasjonen! Henter bagasjen og finner ut hvor jeg må gå for å oppbevare bagasjen. Jeg finner ut at det er 5-6 kvartaler, så jeg bestemmer meg for å gå. Men det tar mange kalorier og litt lengre tid pga. en stor og tung sekk på ryggen og en litt mindre og tung sekk på magen.

Men togturen er over, målet er nådd. Nå begynner andre eventyr!

Takk for nå!

Her vinker jeg til Perth sentrum, sier på gjensyn (kanskje?)

En liten del av Prescott, St. Cats

Idag hadde jeg siste eksamen, det er siste gang jeg får St. Cats-middag, det er siste gang jeg legger meg til å sove på rommet mitt her, siste filmvisning... Det er mange siste for tida.

Det er langt over leggetid. Jeg drar med tog imorgen midt på dagen, men må dra fra rommet mitt på morgenen for å ta min siste tur med Transperth, kollektivtrafikken i Perth.

Oppholdet går mot slutten, men nye eventyr venter før jeg kommer tilbake til Norge. Først er det tog for alle penga over til den andre siden av dette store landet. Deretter er det på tre uker på kryss og tvers med Kari og Mari før jeg har en uke på å gjøre mine siste Australiasprell. Jeg gleder meg! Allikevel er det merkelig å si hade til så mange som har vært med på å forme dette semesteret.

For dere som er nysgjerrig på resten av reisen: selv om jeg sier takk for nå til Perth håper jeg på noen blogginnlegg til før jeg er i Norge igjen.

Julestemning i juni

Adventstid er eksamenstid. Utenom det er adventstida er en flott tid. Man koser seg inne mens det er ruskevær ute. Det blir kaldere ute, og dagene blir kortere og kortere. Det er mørkt ute når man står opp, det er mørkt før middagstid.

Jeg har julestemning, men det er jo JUNI!

"Juleferien" starter om ti dager, og den starter med at jeg flytter fra Perth. Om bare ti dager skal jeg forflytte meg til andre steder i Australia også. Utrolig at tida har gått så fort og at jeg snart er ferdig her...

Her kommer vinter'n

Sangen er av Jokke og Valentinerne, og selv om det offisielt er vinter i Perth (for andre dagen) så er shortsen fortsatt ganske grei å kle på seg om morgenen.

På torsdag feiret jeg at jeg 1/4 ferdig på skolen, og det gjorde jeg med TimTams (et googlesøk ga meg dette bildet). Det er en utrolig god kjeks herfra som burde prøves. Vil man oppleve en smakseksplosjon, som min nabo kaller det, biter man av to hjørner og suger kaffe (kakao/melk) gjennom. Man må spise hele kjeksen med en gang man har sugd kaffen helt gjennom for å hindre en guffe neders i kruset. Noen av de jeg bor med er spesielt glad i smakseksplosjonen. Jeg derimot foretrekker de tørre...

Fredag feiret jeg litt mer. For noen uker siden var jeg på quizkveld, og i en loddtrekning vant jeg en tur til The Pinnacle Dessert! Og den turen tok jeg igår. Her kommer noen bilder:

Soloppgang mens jeg var på sykkelen på vei til oppmøtestedet

Var i Cavernsham Wildlifepark igjen, denne gangen hadde noen av kenguruene en liten Joey i lomma

Så the pinnacles for tredje gang. Kan man komme til et sted for mange ganger?

Tilutt kjørte vi i sanddynene og fikk prøve sandboarding. Jeg prøvde å stå, men klarte det ikke særlig godt. Litt øm i hofta idag. Men å skli var som å ake på en litt dårlig snø...