There is nothing like Australia

Denne reklamefilmen har gått før noen av kinofilmene jeg har sett. Og jeg syns den viser godt (veldig godt!) hvor fantastisk dette landet er. Jeg venter på at flyet mitt mot Norge skal gå, og jeg er veldig glad for at jeg snart er hjemme igjen. Allikevel har jeg hatt noen fantastiske måneder her, sett mye av landet og er blitt gang på gang overrasket over det store mangfoldet og hvor vakkert det er.

Jeg håper dere har likt å følge med på hva som har skjedd på turen, først mens Guro og jeg reiste sammen, deretter da vi var hver for oss og tilslutt da jeg var den eneste på tur. Takk for meg (oss)!

Footy

Fotballkampen var veldig morsom! The Hawks vant, de dominerte hele kampen. Her kommer noen bilder:

Første dag i Melbourne. Jeg har hatt fire flotte dager!

Trikkene i Melbourne er med på å skape et inntrykk at man er i en europeisk storby. Det går en gratistrikk rundt i sentrum.

Her tar jeg trikken

Det var bra vintervær

Siden det er vinter og de fleste bilder og filmer om jul er fra snø og kaldt vær har de en tradisjon med Christmas in July her - siden det er vinter

Når jeg ikke har spist og slappet av på en trapp, ...

... eller gått gatelangs ...

... har jeg vært på kafé!

Ikke bare en kafé

men opptil flere på en dag. Det har vært kafeer på ethvert gatehjørne

Men nå er oppholdet slutt. Siste dag i Melbourne, siste dag jeg har føttene plantet på Australsk jord

Australian ruled football (AFL)

I dag, 13.45, starter en viktig kamp på Melbourne Cricket Ground (MCG).

Collingwood (the Mugpies) - Hawthorn (the Hawks).

The Mugpies er laget alle elsker å hate, mye grunnet i at det er laget med aller størst tilhengerskare i hele Australia og er et av de mest suksessfulle lagene i AFL-serien.

Derimot er the Hawks det mest suksessfulle laget i moderne tid (hva nå enn det betyr).

Begge er basert i Melbourne, og ligger på henholdsvis tredje- og fjerdeplass i serien i år, og jeg skal sitte på nest øverste rad i MCG og heie på the Hawks. For the Mugpies er jo det laget "alle" hater!

Endelig skal jeg få oppleve den sporten som er så unik for Australia, og som for meg virker som en blanding av rugby, basketball, amerikansk fotball og som er så voldelig. Det skal bli spennende!

Dra fra Perth

Her er en video om togturen min fra Perth til Sydney!

Great Ocean Road

Farvel

Jeg har nettopp sagt på gjensyn med Kari og Mari og farvel til Sydney. Vi har vært tre netter i Sydney, men vi har ikke fått opplevd så mye dessverre. Den første dagen klatret jeg på Harbour Bridge og hadde kongeutsikt fra toppen! Var veldig spesielt å kunne se ned på storbyen. Etter nattbuss og ei syk hadde vi en stille kveld med take-away pizza og zapping fra tv-kanal til tv-kanal.

Paddington Markets fikk besøk av Kari og meg på lørdag, det var så mye stilig!

På ettermiddagen fikk vi sett krokodille, kenguruer og koala på Sydney Wild Life. Og de er jo så søte (koala og kenguruene i alle fall)! Det ble en ny kveld med take-away og tv-titting.

Søndag våknet vi opp og raskt avklarte at Blue Mountains-planene våre ikke ble noe av. Mari har hostet og vært syk en god stund, men både Kari og jeg våknet opp med sår hals og ømme muskler. Søndag ble dessverre en hotelldag, med kun et kort kafébesøk utenfor hotellets vegger.

Idag er det videre, og heldigvis føler jeg meg mye, mye bedre! Det er mye jeg gjerne skulle gjort i Sydney som jeg ikke rakk. Men man kan ikke få med seg alt! Jeg tok følge med Mari og Kari til flyplassen, og kom derfor 8 timer for tidlig. Jeg klarte ikke sjekke inn, så da jeg spurte om hjelp fikk jeg spørsmål om jeg ville bytte til et tidligere fly - JA!

I ettermiddag ankommer jeg Adelaide for tredje gang, og har ikke så mye tid der. I morgen tidlig blir jeg plukket opp ved hostellet for å dra på en tredagerstur mot Melbourne. Jeg gleder meg masse til min siste tur i Australia og noen avslappende (?) dager i Melbourne før jeg vender tilbake til Norge igjen.

Typisk Australia

Her kommer noen ting som er typisk australske i mine øyne:

Vindmølle som pumper opp grunnvann til gårdene

En skikkelig hatt må man ha!

Her er Mari og jeg like ved Uluru og vi er klare for en natt i swag. Det er en "lerretspose" med en madrass. Soveposen får god plass i posen og den fungerer flott som et enkelt telt. Godt og varmt!

Her er en swag spent på taket på en bil - typisk! Den er stor, så den må spennes opp på en bil eller en hest.

Skikkelig arbeidsko til gårdarbeiderne

Bensinkanner på taket er nødvendig når man skal kjøre i outbacken. Man vet aldri hva som kan skje

Whitsundays

 

Jeg lever et herlig liv! De to siste nettene har jeg vært på båttur ved Whitsundays, og bildene er fra da vi gikk i land på øya. Jeg har snorklet ved Great Barrier Reef, og det er ikke feil. Nå er jeg stuptrøtt og gleder meg til å sette meg på bussen og få meg litt søvn...

Neste stopp er Fraser Island, deretter noen dager i Sydney før jeg sier hade til Kari og Mari.

Det er toppers midt i landet

Uluru

Mine to venninner har kommet down under, og vi har vært på tur til det røde sentrum. Uluru, Kings Canyon og Kata Tjuta er blitt sett, vi har sovet i SWAGs (skal forklares senere engang) og alt vi har kommet tilbake med er helt dekket av rødt støv. Men for en fantastisk tur!

Et døgn i Sydney

 

Operahuset er et av bildene som brukes for å representere Australia, og det eneste bildet som representerer det urbane Australia. 

Hva tenker du på når du ser for deg Australia?

Er det ikke nettopp kenguru, surfere, lange strender, sol, koala, operahuset i Sydney, Ayers Rock? 

De fleste bilder som brukes i reklame for Australia er naturbaserte med unntak av Sydney. Og vi biter på! Man ser et bilde fra et sted, kommer fram og prøver å kopiere bildet. Dette gjorde at følelsen av å være i Australia ble styrket av å se operahuset.

Denne lunsjen ble spist mens jeg VIRKELIG var i Australia!

Tøff, tøff, sier toget

Perth er en liten storby, den leker helt alene på vestkysten av Australia. Andre lekekamerater av samme størrelse er langt unna, Jakarta er nærmest på andre siden av et stort hav.

Den 17. Juni startet jeg turen for å besøke den nest nærmeste. Toget går hver søndag fra Perth i vintermånedene, og i det jeg gikk på toget innstilte jeg meg på å være fire dager og tre netter på ”The Indian Pacific”. I vogn R var vindusplass nr. 48 spesielt reservert for meg.

Bagasje må sjekkes inn en time før avgang. Et helt flyttelass gjør turen fra boplassen, med buss inn til busstasjonen, ti minutters gange over til den lokale togstasjonen og tre stopp  med lokaltoget, ganske slitsom. Men endelig kunne bagasjen leveres fra seg og den lange turen over det ganske land begynne!

11.55 trillet toget sakte ut av stasjonen, og gjennom stadig mer spredt bebyggelse var farten på toget langt under veienes fartsgrense. Det ble færre og færre hus og flere og flere trær. Bare 20 minutter etter stasjonen ble forlatt kunne man se herr Kenguru hoppe ved siden av sporet.

Landskapet den første dagen var mye preget av store flate partier, gårder og skog. Solnedgangen var flott over store flater dyrka mark, og den røde himmelen sto godt til den rustrøde jorda.

DAG 2:

Setet kan legges ganske langt bak, og det er god plass mellom setene. Allikevel er natta litt oppstykket, det er vanskelig å finne den helt optimale sovestillingen. Jeg våkner opp til soloppgang over Nullarbor. På latin betyr det ”ingen trær”, og navnet passer perfekt til det landskapet som vi nå kjører inn i.

Dette er fra en "spøkelsesby" langs veien. Cook hadde 40 innbyggere i sin storhetstid, men antall innbyggere har sunket til 5 personer.

Toget stopper ved to stasjoner på morgenen for å levere en ukes forsyninger og posten. Den andre stasjonen har et litt ironisk navn, Forrest. På den andre siden av ti-tolv trær kan man se en flystripe, et s tykke asfalt midt i ingenmannsland. Nei forresten, det er feil. Det er to innbyggere i Forrest.

Av dyreliv har jeg hørt om noen flere kenguruer og selv sett en liten hare med egne øyne. Ellers er det små busker og sand så langt øyet kan se på Nullarbor. Og ikke tro det er noen høydeforskjell mellom den ene og den andre busken. Et panneflatt ørkenlandskap så langt øyet kan se og mer til er ganske flott det og!

DAG 3:

Kommer til Adelaide på morgenen, kl. 7.45. Enda en natt med oppstykket søvn er over. Får litt tid i Adelaide, men togstasjonen er litt langt fra sentrum. Går inn mot sentrum til jeg finner en Coles hvor jeg kjøper det som skal bli både frokost, lunsj og middag. Hva skal man ellers gjøre med to rundstykker og fire yoghurt (i tillegg til det jeg allerede hadde)!

Toget går kl 10, og nye passasjerer er på. Igjen får vi vite sikkerhetsinformasjonen og hvordan livet fungerer på toget. Når billetten er sjekket og all informasjonen er gitt prøver jeg meg på togdusjen. Det humper og skumper litt, men hvor deilig er det ikke å kunne dusje på et tog! Det skulle bare mangle etter to netter i et sete. Jeg fikk tipset av noen jeg møtte på en tur: dusj etter et langt stopp! Tipset var godt, for etter et langt stopp er toget ryddet og vasket, og jeg var den første til å begynne med å skitne ut dusjen.

Fra Adelaide beveger vi oss over i McLeod’s Daughters-land. Store, flotte stasjoner (gårder), vindmøller som pumper opp grunnvann, store saueflokker og store, flate enger. Slik holdt det seg i lange tider, og etter hvert gikk dyrket mark over til "Nullarbor II", et ørkenlandskap uten annet en buskvekster. En flott solnedgang farger "Nullabor II" oransje, og i skumringen er det både emu og kenguruer å se.

DAG 4:

Jeg våkner opp til rim på vinduet. Gjennom de små flekkene hvor sola har smeltet bort rimet kan jeg se skog og terreng! Vi er på vei ned fra fjellet og mot endestasjonen Sydney. Overrasket merker jeg at  jeg enda ikke er lei av tog, men hvor deilig er det ikke å se litt skog og ordentlig mengder med trær!

Skogen går over til bebygde områder, man skjønner at man nærmer seg en storby! Kl. 10 skulle vi egentlig vært fremme, men 10.50 glir vi endelig inn på sentralstasjonen! Henter bagasjen og finner ut hvor jeg må gå for å oppbevare bagasjen. Jeg finner ut at det er 5-6 kvartaler, så jeg bestemmer meg for å gå. Men det tar mange kalorier og litt lengre tid pga. en stor og tung sekk på ryggen og en litt mindre og tung sekk på magen.

Men togturen er over, målet er nådd. Nå begynner andre eventyr!