Strandliv

Her er tre bilder fra strandlivet. Jeg liker å dra til stranda og utnytte de varme, flotte øyeblikkene. Nå sitter jeg på rommet mitt med bukse, genser og ullsokker på. Da er det fint å kunne se litt sol og strand på bildene.

Det siste er fra en søndag aften vi dro til stranda for å se solnedgang. Ost og vin var med i veskene våre, og det var riktig hyggelig!

Værmeldingene viser at det blir storm og regn framover. Men fremdeles kan det bli nye strandøyeblikk. Sola varmer.

Forklaring til filmen under:

Forrige helg var jeg på tur sørover fra Perth. Bilder kan du se på videoen i forrige innlegg.

Vi dro først til Albany på torsdag etter skolen og campet i Cosy Corner. Bilturen tok kanskje 4-5 timer. Det var cosy, var gratis campingplass like ved stranda. Allikevel lå det rolig til mellom skogflekker.

Fredagen kjørte vi forbi Bornholm og Denmark, og de tre danske jentene syntes det var artig. På veien gjorde vi turistting, som å gå på en bro mellom høye trær og dro til en bukt hvor det var steiner som så ut som elefanter. Lørdag kom det jeg hadde venta lenge på  - surfekonkurranse! Det var mange folk og god stemning. Skulle ønske jeg hadde vært der fredagen også, da var visst bølgene litt større. Men moro var det å oppleve surfestemninga.

Søndag kikket jeg litt rundt i området, var på noen vingårder og en sjokoladefabrikk blant annet. Søndag kveld dro vi tilbake til Perth, og siden de tre andre jeg dro med hadde vært på vinsmaking hele dagen måtte jeg kjøre. Det var min første tur på andre siden av veien og min første tur med automatgir. Det vanskeligste var i grunn å skru på blinklysene. Vindusviskene gikk en gang eller to før jeg tok på blinklysene.

Roadtrip til Margaret River

Om hus og mat

Som jeg nevnte i et blogginlegg for en stund siden, er vi
her nede så råflotte at vi har en egen husjhelp som handler mat for oss på
markedet, lager middag fire dager i uken, vasker huset og (ikke minst) vasker klær.

Lønnen hun skal ha for dette er ikke mer en 500 pesos (som
tilsvarer 75kr!) pr uke. For oss er jo dette veldig lite, men for den jobben
hun gjør ville det visstnok blitt for mye (i forhold til det generelle
lønnsnivået her nede) om vi hadde gitt mer. Lønnen ate Angie, som vi kaller
henne får fra oss er etter det vi blir fortalt et veldig viktig bidrag til
henne, hennes man (som er syk og derfor ikke jobber) og deres syv barn.

I tilleg til at denne sysellsetingen er viktig, skal det
sies at det er veldig deilig at middagen står på bordet når man kommer hjem i
sekstiden, og at man slipper å tenke på husvask og klesvask. Sistnevnte foregår
her enten for hånd eller i en vaske”maskin”
som (i våre øyne) mer er å betrakte som en hjelp til å vaske for hånd. Maskinen
er i grunn bare en dings som snurrer rundt og dermed ”hauser” klærne rundt. Skylling
må gjøres manuelt, og ”oppvriding” gjøres i en separat, dårlig fungerende trommel.

Middagesmaten som Angie lager består av ris, en fiske- eller kjøttrett og grønnsaker. All maten er stekt eller kokt (gjerne litt mer enn
det vi ville gjort i Norge, ikke fordi vi har bedt henne om det pga bakterier
og sånt, men fordi det er sånn de gjør det her nede), men er stort sett veldig
god.

Det vi savner mest her er grovt brød og vanlig pålegg. Det
er ikke mulig å få kjøpt hverken grovt brød (bare noe halvgrovt med sukker)
eller grovt mel her på Marinduque. Vi har imidlertid hvert på en
helsekostbutikk i Manila og hamstret Wasa knekkebrød, grovt mel og
frokostbalnding uten sukker (Nam!). Av det grove melet har vi også prøvd oss på
å hjemmebaking av knekkebrød :)

Forskjeller og frustrasjoner - og snart skoleferie

Det er jammen mange ting som er anderledes her enn det ville vært hjemme. Her er noen eksempler:

Elevenes ”final exam” skal egentlig være en nasjonalt gitt prøve som sendes til skolen kort tid før prøven, og som lærerene ikke har anledning til å se på. Da elevene på skolen min skulle ha denne prøven, kom det imidlertid ikke noen eksamensoppgave tilsendt (typisk!) hvilket ville si at lærerene på skolen i full fart måtte lage en prøve selv.

Da jeg fikk se fysikkprøven (dagen etter at elevene hadde hatt den) ble jeg først ganske ergelig for at scienslæreren tilsynelatende hadde gitt spørsmål om ting som vi hadde blitt enig om å ikke fokusere på i undervisningen. Jeg tenkte da at hun likevell hadde lært dette til sine elever og at min halvdel av klassen derfor var ”urettferdig behandet”. Etterhvert forstod jeg imidlertid at hun bare hadde kopiert oppgaver fra slutten av kapitlene i boka, og dermed med åpne øyne, hadde gitt elevene spørsmål om mange ting som hun ikke en gang hadde nevnt i undervisningen og som elevene derfor aldri hadde hørt om.

Gitt forutsetingen om at ”final exam” ikke lages av lærerene, kan jo dette i og for seg forsvares. Det som som gjør det enda mer interessant, er at hun selv ikke visste svaret på alle oppgavene hun gav (slev om oppgavene er gitt i boka, finnes det ikke noen fasit til dem), så når hun skulle rette prøvene måtte hun komme å spørre meg om hva som var riktig svar. Merkelige greier spør du meg..

En annen ting som er interessant (og til tider frustrerende), er at når det regner, stopper samfunnet her nede nesten opp. Her forleden regnet det kraftig på morgenen, hvilket førte til at ingen(!) av elevene i min halvdel av fjerde klasse kom til undervisningen i de første timene. Litt etter litt dukket det imidlertid opp noen, og etter lunsj, da sola kom frem, kom det en håndfull til, men da skulle de ha andre fag, så det ble ikke noe undervsning på meg den dagen... Fordelen var at jeg kunne resirkulere opplegget mitt til neste dag, og slapp å forberede nye timer.!

En av grunnene til at oppmøtet er litt ekstra slappt i fjerdeklasse nå, er at sommerferien nærmer seg med stormskritt, og at de er ferdig med så og si alt de skal gjennom. Kun ”Graduation” og øvelse til dette gjenstår. Derfor er stemningen blant elvene ganske avslappet (og hyggelig). Mange sitter rundt omkring under små bambustak i skolegården og prater eller spiller gitar. Siden min undervisning også går mot slutten, har jeg hatt mulighet til også å sitte sammen med dem å bare prat, isteden for å stå ved tavlen å forsøke å dytte i dem kunskap.

(Gitarene som noen av dem har med seg, har forresten også blitt brukt til lyddemonstrasjoner i fysikken;)

Aboriginerkunst

Forrige uke var det et lite møte med ei lokal dame som fortalte litt om sin oppvekst som aboriginer og lærte oss litt om kunst. Hun tegnet og forklarte, og når jeg får scannet min forklaring skal jeg forklare det videre. Men her ser dere den lokale damen forklare.  

Hun jobber nå som kunster, og her er et av maleriene hennes:

Solceller og bølger

For ikke lenge siden ble jeg klar over at det på et av skolens klasserom finnes en hylle med diverse overaskende fancy fysikkutsyr, hvorav svært mye er ubrukt, fordi sciencelæreren ikke vet hvordan hun skal bruke det. (det er blitt gitt fra en eller annen læremiddelsentral uten medfølgene opplæring i hvordan det skal brukes). Nå på fredag, tok jeg et dypdykk i noen av kassene der, og fant diverse små skatter :)

I et "advanced electromagnetic kit" fant jeg små solcellepaneler, som jeg selvfølgelig fluksens tok med ut i solen sammen med et anologt amperemeter som stod i en av hyllene. Til tross for hjelp fra ivrige elever klarte vi desverre ikke å måle noe utslag på amperemetret, og jeg ergret meg i det stille over at ikke hadde mer avansert måleutstyr.

Men hva fant jeg da jeg tok en tur inn i "skattekammeret" igjen? En hel rekke tilsynelatende ubrukte, digitale multimetre! (Instrument som kan måle både strøm, spenning og resistans). Med et av dem tilkoblet var det ingen tvil om at solcellepanelene fungerte!

Skattekammeret viste seg også å inneholde spiralfjærer som er egnet til å demonstrere bølgefenomener (som vi holder på med i fysikken nå). Perfekt!

Elevene synes det var gøy å se, men gjett hvem som var aller mest gira.. (svar: guro :)

Sykkeltur

I dag har jeg vært på tidenes sykkeltur rund fjelletoppen Mount Malindig som med sine 1157 m.o.h. er Marinduques høyeste fjell, tilfeldigvis vakkert plassert like bak skolen jeg er lærer på (Lipata HS, se bildet).

I utgangspunktet bestod følget av meg, en av sjåførene i NMAP som kan klassifiseres som en urban sykkelfreak fra manila og nattevakten vår (vi har nemlig både husjelp og nattevakt..) som er her fra fattige kår her på Marinduque og er alt annet enn urban..

Det første vi gjorde var å dra innom den lokale buttikken for å kjøpe litt snacks, og der var jammen butikkeierne (som vi pleier å veksle noen ord med når vi handler) ikledd sykkelklær fordi han hadde tenkt seg ut på tur, så han hang seg likegodt med oss. Dermed var vi et MEGET sammensatt følge som dro avgårde :)

Nattevakten, som tydeligvis ikke var så veldig vant med å sykle, måtte desverre gi seg etter de første kilometrene med stigning, men vi andre tok hele runden over øya til kysten på motsatt side og videre langs kysten tilbake (ca 5 mil..?). Utrolig flott å se så mye av øya fra sykkelsetet.













Det beste av alt var imidlertid at vi på slutten passerte gjennom det lokalsamfunnet der de fleste av elvene på skolen "min" bor, så jeg møtte mange av dem langs veien og forran et samfunshus der flere av dem var samlet. Veldig hyggelig å se dem i en litt annen setting en på skolen. I tilleg gjorde det intrykk å se noen av dem (som ellers har på seg skoleuniform) i skitne klær og med småsøsken rundt seg (se bildet).

Konkurranse

Det er konkurranse mellom alle collegene ved UWA, og på onsdag var det svømming som sto for tur. Det var heldigvis egne jente- og gutteklasser, ellers hadde vi nok gjort det dårlig mot guttene. 

Her er noen bilder fra onsdagen:

Her er det klart for ryggsvømming

Heiagjengen i den flotte rosa fargen som symboliserer St. Cats

Her er noen av svømmerne våre, jeg ble riktig så imponert over noen av de!

Det begynner å bli "høst" her i Perth, det begynner i alle fall å bli kaldere. Utrolig hvordan man venner seg til temperaturer. Det er sikkert noen og 20 grader ute, men allikevel er det litt småkjølig. I går satt jeg i skyggen av et tre for å lese litt, men det ble så kaldt at jeg måtte flytte meg ut i sola. Og det var sikkert 28 grader! Jeg må bare bli vant med temperaturer melom 25 - 30...

Rommet mitt

Velkommen til mitt rom:

Her er døra mi! Som du ser har jeg nøkkelkort, og det kan
være veldig vanskelig å huske hvis man f.eks. skal
ta seg en liten dusj...

Åpner man døra er dette det første man ser. Hver tirsdag
blir rommene vasket, så dette er det ryddigste rommet mitt
har vært på en god stund.

Fra verandadøra kan man se senga, vasken og oppbevaringsstedene.

Velkommen skal du være

Hetebølge

Til frokost idag leste jeg i avisa at hvis det var over 35 grader i fem eller flere dager sammenhengende kunne man kalle det hetebølge.

På Scarborough Beach

For tida er det hetebølge i Perth... Det beste man kan gjøre er å være på stranda, så lørdag morgen startet strandoppholdet med 1,5 time med surfekurs og veldig store bølger. Etter en god stund på stranda tok vi bussen hjemover, med et lite stopp på IKEA.

Søndag var det også bra med bølger, men da var det uten surfebrett og bølger som brøt rett ved strandkanten. I et lite uoppmerksomt øyeblikk ble jeg allikevel tatt av bølgen og "tromlet" opp på stranda.

Livredderne i sine faste uniformer. Legg merke til den lille lua 

IKEA ligger midt i "ørkenen", og der kjøpte jeg knekkebrød!

Søndag er dagen hvor alle kommer ned til stranda, alt fra småbarnsfamilier til pensjonister. Ungdommer møtes til "Sunday Sessions" på kvelden, en øl eller to på stranda ved solnedgang. Deretter forflytter de seg til en bar/restaurant til mer hygge. Min første sunday sessions var på søndag. Planen om å dra hjem til middag ble raskt dra hjem til forsinket middag. Jeg sendte en melding til ei på colleget om hun kunne skrive at jeg kom for sent.

Solnedgangen var flott! Tok ikke med meg kameraet, men det skal jeg gjøre ved neste anledning. Jeg møtte noen venner på stranda kl 18, og ved 18.40 var himmelen rød og sola var forsvunnet rett under horisonten. Jeg ble med opp til en bar, men dro igjen for å rekke neste buss hjem til en forsinket middag som ikke sto der den skulle allikevel...

Det meldes om grader ned mot 30 til uka, det gleder jeg meg til!

Besøk i Manila

Etter turen vår til Bangkok hadde vi en dag i Manila. Dermed fikk vi muligheten til å være med de andre volontørene på jobb i en av byen mange "Squatter areas". Områder der folk ikke eier tomten de bor på, men bare har slått seg ned på en ledig flekk, går under dette navnet.

De norske volontørene jobber primært med barna i dette området. De leker med dem, lærer dem litt engelsk, setter dem i sving med å lage ting med hendene (noe de er veldig lite vant med; finmotorikken er dårlig) og lærer dem (og foreldrene) basale ferdigheter som f.eks hvordan man vasker hendene.

Dagens prosjekt var å lage masker av papptalerkner.

..inspirerende å se hvordan så enkle midler kan brukes for å gi dagen til disse barna innhold :)

(legg merke til husene og blomstene i bakgrunnen)

Dagene går fort i Perth

Det er ikke så mye som skjer annet enn skole og hverdagsliv her i Perth, men det betyr ikke at det ikke skjer noe. Onsdag i forrige uke hadde vi offisiell middag med "the Wizard of Oz" som tema. Man måtte enten kle seg opp eller ut. Middagen var av beste slag, selskapet var rett og slett en fest!

Skolen har begynt for fullt. Jeg prøver å skrive oppgaver på engelsk og Java-koder når jeg har litt tid mellom forelesningene. Det er mer obligatoriske øvelser og innleveringer her enn det jeg er vant med.

Parken rett ved, Kings Park, begynner jeg å bli skikkelig glad i. Jeg er ofte på tur dit, og det er en frisk, grønn lunge som betyr mye. Både amerikaneren Anita og jeg tar gjerne turen dit for å utforske området!

I går fylte naboen min her på colleget år, og kvelden før satt jeg og pugget en av de letteste, danske bursdagssangene. 06.20 ble hun vekket med sang, kaffe/te, druer og TimTams. Etter treningsøkt og skole fortsatte feiringa ved bassenget med kake og saft. Det er slik man skal feire bursdag i mars!

På kvelden var jeg ved Swan River, og det var så flott å se måneskinn og lysene fra byen. Byer er (nesten) alltid flottest om kvelden.

En snartur til Bangkok

Siden visumene til alle de andre volontørene var av en slik type at de måtte fornyes ved å dra ut av landet og inn igjen etter 59 dager på filippinene, fikk vi oss alle en "ufrivillig" snartur til Bangkok denne uka. Og jammen skal det sies at det å være volontør har vært noe ganske annet en slit og strev disse dagene. Imotsetnign til hva vi er på filippinene, har vi nå vært 100% turister på ferietur og fått med oss blandt annet..

...riding på elefanter..

..besøk i flotte Buddhistiske templer der vi blandt annet har sett den kjente og ekstremt store "liggende Buddha"

...middag ombord på en staselig elvebåt på en av Bangkoks elver og

.. besøk i en tigerpark der bl.a. fikk muligheten til å leke med 4mnd. gamle tigerunger. De var helt skjønne og oppførte seg omtrent som hundevalper..!

Tigerparken driftes av Buddhistmunker, og alle tigrene her etterkommere etter tigre som av ulike årsaker har blitt foreldreløse og derfor er blitt tatt med til parken for å bli fostret opp av munkene.

Det var veldig deilig å ha noen dager avkobling fra jobben på Marinduque, og fint å dele opplevelser med volontørene i Manila og å høre om deres opplevelser. Likevel skal det sies at det føles litt feil å dra avgårde på "luksusferie" når vi er er her for å jobbe frivillig. Selv om jeg nok hadde valgt et rimeligere hotel etc. dersom det kun var opp til meg (hele reisen ble bestilt samlet til alle med fly, hotel osv, hotellet vi bodde på hadde basseng på taket, flott frokostbuffet, spa og treningssenter), må jeg inrømme at jeg også har satt pris på noen dager med litt luksus og avkobling.

Dance, dance, dance

Forrige helg var Iren og jeg på det de kaller JS-prom
både på den skolen hun jobber på og der jeg jobber. JS-prom står for ”Juniors
and Seniors Promedade” og er en markering av at ansvaret for skolen overekkes
fra fjerdeårsstudentene (The Seniors, som snart er ferdig på skolen) til
tredjeårsstudene (The juniors, som snart begynner på sitt fjerde or siste år).

Så vidt jeg vet, er dette en amerikansk tradisjon, og i god
amerikansk stil er elevene flott pyntet. Jentene har nydelige kjoler og guttene dressbukse,
skjorte og slips. En av de lokale her nede har imidlerid fortalt meg at de fleste av jentenes kjoler er leid. Uansett var det en rørende opplevelse å se alle studentene i som små prinsesser og prinser, svært ulikt uniformene de går i til vanlig.

I tillegg var det imponerende å se dem danse thca,thca,thca, swing (ikke likt som norsk swing, men noe liknende), en slags polyneseaktige danser og sweetdance. Alle dansene er regisert og koreografert, så alle gjør det samme samtidig. De har øvd på disse dansene hver ettemniddag på skolen de siste ukene (se film og noen av bildene), så jeg har sett dem og hørt musikken gang på gang. Dermed ble det enda mer rørende å se det ferdige på produktet på selve prom-kvelden. (videoen fra øvelsen ser kanskje ikke så imponerende ut, men det ble veldig bra til slutt!)

Her er jeg sammen med noen av de andre lærerene på skolen.

Etter oppfordring fra de andre lærerene holdt jeg en liten tale på tagalog (som de selvsagt hadde hjulpet meg å skrive). Følte imidlertid ikke at fremføringen gikk særlig bra, og at jeg fikk fram alt jeg ønsket å si. Derfor ble det til at jeg holdt en liten tale til (denne gangen mer improvisert) på engelelsk litt senere på kvelden.. I tilleg var jeg med litt som "Master of Ceremony" og presenterte en av programpostene (det også på nøye innstudert tagalog)

Etter at seremonier og koreografert dans var avsluttet, var det mer fri dans. Utrolig gøy å se elevene i så godt humør, og å være med å danse sammen med dem også. Stas!

Jegtt