Det nordlige Luzon

Selv om vi bare så vidt har begynt på det vi skal gjøre på Marinduque, har vi allerede uka som gikk hatt en liten oppøevelsesferie på den Nordlige delen av Luzon (øya som Manila ligger på).


Områdene vi besøkte, er blant annet kjent for sine utallige risterrasser som er bygget i de bratte fjellsidene. Terrassene er bygget for hånd gjennom en periode på flere tusen år, og regnes som verdens 8. underverk. Dette bildet er fra den lille byen Batad, som vi gikk tur til (ca 2 timer hver vei). Her danner risterrassene nesten et amfiteater rundt byen.




En liten times gåtur (delvis balanserende på risterassekanter, og delvis gående i trapper med ca. 50 prosent stigning) videre fra Batad var det dessuten en flott foss..

Underveis ble vi kjent med en dansk jente (t.v.) som vi reiste videre sammen med.

Veien vi kjørte på var en utrolig smal og svingete fjellvei som snodde seg høyt oppe i fjellsiden i grønne daler der nesten hver eneste kvadratmeter av dalsiden var gjort om til terasser der enten ris eller grønnsaker ble dyrket. Utrolig imponerende, når man tenker på at alt er bygget med håndkraft..

Neste stopp var byen Sagada som er kjent for sine "Hanging Coffins". I denne byen gravlegger de nemlig ikke sine døde dypt i jorden. Tvert imot: De henger kistene i en luftig fjellvegg. Denne skikken har vært vanlig i flere hundre år og praktiseres fortsatt.

Selv om det var spennende å se disse spesielle gravene, føltes det litt merkelig at andre folks gravsteder skulle være en turistatraksjon..

I Sagada var vi også så heldige å dumpe midt oppi en feiring av et eller anner (muligens en fiesta, som beskrevet tidligere). Feiringen innebar hvertfall at alt som kunne krype og gå i byen gikk i parade i hovedgaten. Balndt annet var disse "senior citicens" ute å gikk.

Mange gikk i tradisjonelle folkedrakter, og skolebarn danset og spilte trommer og noen xylofon-liknende instrumenter. Veldig 17.mai-aktig, egentlig.

Etter to dager sammen med de andre volontørene og studentene i Manila, vender Iren og jeg nå nesen tilbake til Marinduque for å fortsette jobben der. Marie, derimot tok i dag fly til Australia, så fra nå av er våre veier skilt.. Dere som følger med på bloggen mest på grunn av den ene eller dan andre, får bare sile ut dere er interessert i, og hoppe over resten.

Klem fra Guro
som nå må klare seg helt uten Marie..