Marinduque

Nå har vi tilbrakt litt over fire dager i og rundt ”byen” Bouenavista på Marinduque. Kort fortalt er Marinduque en øy full av kokkospalmer, bambushytter, noen litt større og mer ”ordentlige” hus, blide filippinere som synes hvite mennesker er utrolig spennende, griser, kuer, høner, løshunder, tricykler (dvs. motorsykler med en slags sidevogn til pasasjerer, brukes som taxi) og fiskebåter. Mye ser nokså fattigslig ut. Likevel er det koselig, og utenfor selv mange av de minste husene er det fargerike blomster.

Første kveld ble vi tatt i mot med middag av Karen og Anders Myrene, som er det fast stasjonerte ”misjonærparet” her, og deres tre sønner Johannes, Mathias og Elias på hhv 4 år, 2 år og 4 mnd. De er en omsorgsfull og koselig familie, og tar godt vare på oss.

Første og andre dag gikk med til å besøke de forskjellige skolene som vi skal jobbe på og lokalmiljøene som vi skal være tilknyttet (Anders og Karen har tatt oss med rundt). Alle steder blir vi utrolig godt mottatt. Vi får stadig servert kokkosmelk direkte fra kokkosnøtten, gjerne sammen med noe mat av ett eller annet slag (friterte bananer, ris, nudler, papayakaker(?) o.l.). I tillegg har vi to ganger (på to ulike steder) blitt tatt imot på en måte som visstnok er veldig typisk og tradisjonell her på Marinduque. Den består i at det synges en laaang sang (på tagalog) mens vi sitter foran på hver vår stol. Mot slutten av sangen blir vi gitt blomster i hendene, får krone eller blomsterkrans på hodet og får kastet kronblader over oss. På det ene stedet ble vi dessuten dratt opp for å danse med hver vår gutt til slutt.

Videre har vi blitt lært hvordan man gjør innkjøp her. Da må man nemlig gå på markedet tidlig søndag morgen og kjøpe frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk og ting og tang fra forskjellige boder eller fra folk som sitter med varene sine utover på bakken (det går an å kjøpe ting ellers også, men det er mer utvalg på markedet, og kjøtt får man kun kjøpt der)

I dag har vi vært på ”school observation” (altså: vi har sittet bak i klasserommet og sett på undervisningen). En del er likt som i Norge, men mye er også annerledes, for eksempel skoleuniformene, at elevene må reise seg hver gang de skal si noe. I tilleg er det er en del mer resitering (er det det heter?) enn det vi er vant med.

Nå er jeg veldig spent på å se hvordan det blir å komme i gang å jobbe. Tirsdag tror jeg blir vår første ”ordentlige” arbeidsdag. Gleder meg også til å bli litt bedre kjent med noen filippinere, ikke bare hilse så vidt på en hel masse forskjellige folk.


Vi har masse flotte bilder som jeg gjerne skulle lagt ut, men internettforbindelsen er dessverre så dårlig her at jeg tror jeg bare kan glemme det. Det er bare av og til vi kommer på nettet i det hele tatt, og det tar gjerne over fem min å f.eks åpne én mail (hvis det går i det hele tatt)

Magandagn hápon til alle dere der hjemme! (det betyr "God ettermiddag!")